Den Franske Menneskerettighedserklæring Mal

Den Franske Menneskerettighedserklæring

Denne erklæring representerer de grunnleggende rettighetene og frihetene til alle borgere i Frankrike. Den er vedtatt av den franske nasjonalforsamlingen den 26. august 1789.

Artikkel 1: Mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet, og bør handle mot hverandre i en ånd av brorskap.

Artikkel 2: Målet med enhver politisk organisasjon er å sikre og respektere de grunnleggende rettighetene til individene.

Artikkel 3: Enhver som handler på vegne av samfunnet, har plikt til å fremme og beskytte de grunnleggende rettighetene og frihetene til individer.

Artikkel 4: Friheten til å utøve sin religion skal være garantert, med forbehold om respekt for offentlig orden.

Artikkel 5: Ytringsfriheten skal være garantert. Enhver har rett til å uttrykke sine meninger, med forbehold om respekt for andres rettigheter og offentlig orden.

Artikkel 6: Lovene skal være uttrykk for den generelle viljen og skal kun være basert på å fremme det offentlige beste.

Artikkel 7: Ingen kan straffes unntatt i henhold til loven, og ingen kan holdes tilbake unntatt i henhold til lovens bestemmelser.

Artikkel 8: Enhver har rett til en rettferdig og offentlig rettergang innenfor en rimelig tid.

Artikkel 9: Enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Ingen kan bli dømt for en handling eller unnlatelse som ikke var forbudt ved loven på tidspunktet det ble begått.

Artikkel 10: Enhver har rett til privatlivets fred og til ære. Ingen can invadere andres privatliv unntatt i tilfeller fastsatt ved lov og med respekt for offentlig orden.

Artikkel 11: Enhver har rett til å forbli bevisst om og å uttrykke sin nasjonale identitet.

Artikkel 12: Enhver har rett til frihet, sikkerhet og personlig integritet.

Artikkel 13: Enhver har rett til fri bevegelse og bopel på territoriet.

Artikkel 14: Enhver har rett til å søke og nyte asyl mot forfølgelse i andre land.

Artikkel 15: Enhver har rett til et statsborgerskap og en nasjonalitet.

Artikkel 16: Enhver har rett til å inngå ekteskap og stifte familie.

Artikkel 17: Enhver har rett til å eie eiendom, alene eller i samarbeid med andre.

Artikkel 18: Friheten til tanke, samvittighet og religion skal være garantert. Enhver har rett til å utøve sin kult og vise sin trosfrihet, med forbehold om respekt for andres rettigheter og offentlig orden.

Artikkel 19: Ytringsfriheten skal være garantert, inkludert retten til å motta og formidle informasjon og ideer uten restriksjoner.

Artikkel 20: Enhver har rett til å fredelig delta i offentlige saker, enten direkte eller gjennom sine valgte representanter.

Artikkel 21: Enhver har rett til å delta i dannelse av offentlig politikk, enten direkte eller gjennom sine valgte representanter.

Artikkel 22: Enhver har rett til sosial sikkerhet og til å realisere sin økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som er nødvendige for hans eller hennes verdighet og frie utvikling av personligheten.

Artikkel 23: Enhver har rett til arbeid og rett til å velge yrke, med rettferdige og tilfredsstillende arbeidsvilkår og beskyttelse mot arbeidsløshet.

Artikkel 24: Enhver har rett til hvile og fritid, inkludert begrensning av arbeidstid og periodiske ferier med lønn.

Artikkel 25: Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans eller hennes og hans eller hennes familielivs helse og trivsel, inkludert mat, klær, bolig, medisinsk behandling og nødvendige sosiale tjenester.

Artikkel 26: Enhver har rett til utdanning. Utdanning skal være obligatorisk, gratis og tilgjengelig for alle på grunnskole og videregående nivå.

Artikkel 27: Enhver har rett til å delta i det kulturelle livet i samfunnet og til å nyte kunst.

Artikkel 28: Enhver har rett til en sosial og internasjonal orden der de grunnleggende rettighetene og frihetene kan realiseres.

Artikkel 29: Enhver har plikter til samfunnet, der den frie og fullstendige utviklingen av personligheten er mulig.

Artikkel 30: Ingen bestemmelse i denne erklæring kan være basert på tolkningen av å rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen overbevisning, nasjonal eller sosial opprinnelse, rikdom, fødsel eller noen annen status.

Hva er Den Franske Menneskerettighedserklæringen?

Den Franske Menneskerettighedserklæringen er et dokument som ble vedtatt av den franske nasjonalforsamlingen i 1789. Det er en av de tidligste erklæringene om individuelle rettigheter, og den har hatt stor innflytelse på utviklingen av moderne menneskerettigheter.

Hvilke prinsipper er nedfelt i Den Franske Menneskerettighedserklæringen?

Erklæringen fastsetter at alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. Den beskytter individets frihet, eiendom, rett til rettferdig rettssak, ytringsfrihet og religionsfrihet. Den legger også vekt på prinsippet om at ingen kan bli undertrykt eller diskriminert på grunn av sin bakgrunn eller meninger.

Hvordan påvirket Den Franske Menneskerettighedserklæringen den franske revolusjonen?

Den Franske Menneskerettighedserklæringen ble vedtatt som et svar på undertrykkelsen og urettferdigheten som fant sted under det gamle regimet i Frankrike. Erklæringen var ment å være et grunnleggende dokument som skulle sikre individuelle rettigheter og likebehandling for alle franske borgere.

Hvordan har Den Franske Menneskerettighedserklæringen påvirket utviklingen av internasjonale menneskerettigheter?

Den Franske Menneskerettighedserklæringen ble et banebrytende dokument som inspirerte senere erklæringer og konvensjoner om menneskerettigheter. Mange av prinsippene og verdiene i erklæringen er nå internasjonalt anerkjent og beskyttet av organisasjoner som De Forente Nasjoner.

Hva er betydningen av ytringsfrihet i Den Franske Menneskerettighedserklæringen?

Erklæringen fastsetter at enhver har rett til å uttrykke sine meninger fritt. Dette prinsippet er grunnleggende for demokratiet og individuell frihet. Ytringsfrihet gir mennesker muligheten til å delta i samfunnsdebatt, offentlig kritisere myndighetene og uttrykke seg uten frykt for forfølgelse.

Hvordan beskytter Den Franske Menneskerettighedserklæringen retten til rettferdig rettssak?

Den Franske Menneskerettighedserklæringen fastsetter at enhver har rett til en rettferdig og offentlig rettssak. Dette innebærer blant annet retten til å bli informert om anklagene, retten til å ha advokatbistand, retten til å presentere bevis og vitner, og retten til å anke en dom.

Hvordan garanterer Den Franske Menneskerettighedserklæringen likhet for alle borgere?

Erklæringen fastsetter at alle mennesker er født like i verdighet og rettigheter. Den forbyr diskriminering og undertrykkelse basert på faktorer som rase, religion, kjønn eller politiske meninger. I tillegg garanterer erklæringen likhet for loven, noe som betyr at alle borgere skal behandles likt uavhengig av deres sosiale eller økonomiske status.

Hvilken innflytelse har Den Franske Menneskerettighedserklæringen hatt på moderne rettssystemer?

Den Franske Menneskerettighedserklæringen har hatt stor innflytelse på utviklingen av moderne rettssystemer. Mange av prinsippene og rettighetene som er nedfelt i erklæringen, som rettferdig rettssak og likhet for loven, er grunnleggende prinsipper i dagens rettssystemer over hele verden.

Hvordan har Den Franske Menneskerettighedserklæringen påvirket kvinners rettigheter?

Den Franske Menneskerettighedserklæringen anerkjente ikke uttrykkelig kvinners rettigheter på den tiden den ble vedtatt. Imidlertid har erklæringen vært en inspirasjon for senere bevegelser og dokumenter som har kjempet for kvinners likestilling og rettigheter.

Tilbake til toppen